Rapport om Heim og Folk allmen del

Drøftinger og vurderinger
1    Om mandatet
På bakgrunn av årsmøtevedtak i Inderøy Museums- og Historielag 30.03.2011, er arbeidsgruppas mandat i hovedsak:
•    Forholdet til eksisterende allmenne del ( A. Ystad). Skal det lages et bokverk ved siden av, eller skal det nye fortsette etter Ystads utgave?
•    Inndeling – Tidsmessig eller temamessig?
•    Forfattere
•    Økonomi
•    Skal Mosvik med?
•    Tidsaspekt
•    Andre organisatoriske forhold.
Gruppens innstilling skal framlegges på IMHL`s årsmøte i mars 2012.
2    Forholdet til eksisterende allmenne del (Ystad og Sakshaug).
Skal det lages et bokverk ved siden av, eller skal det nye fortsette etter Ystads og Sakshaugs utgave?

Følgende bøker er tidligere utgitt:
Inderøyboka:
Bind I    Den ålmenne delen. To bind     1973
Bind II    Gardshistoria            1937
Bind III    Soga om husmenn        1964

Inderøybøkene Heim og folk.    Fem bind    2007 - 2011
Bygdebok for Mosvik.        Fire bind    2010 – 2013
(To bind er utgitt, de to siste utgis i 2012 og 2013)
2.1    Den ålmenne delen (2 bind)
Den ålmenne delens to bøker består av til sammen 900 sider. Stoffet er i hovedsak framstilt emnedelt, men ikke sortert i hovedemner. De selvstendige enkeltemnene framstår delvis i stokka orden og har en detaljbeskrivelse som med fordel kunne vært forenkla og tatt ut. Emnene har heller ikke en enhetlig tidsavgrensning.

Fordi det snart er 40 år siden bøkene kom ut, behøves det ei framskriving - ikke bare på grunn av den lange tidsperioden som skal beskrives, men mest fordi det her dreier seg om en periode med ei formidabel samfunnsutvikling på alle plan. Det er ønskelig å få denne skikkelig nedtegna.
En må ikke undervurdere arbeidsmengden dette vil kreve, men det er rimelig å tro at man i stor grad kan benytte lokal kompetanse og lokale skribenter til dette arbeidet, under ledelse av en redaktør.

Familien Ystad, representert ved professor Vigdis Ystad,  har rettighetene til den eksisterende allmenne delen. Hun er i utgangspunktet positiv til at materialet kan brukes i den nye Inderøyboka. Hun stiller imidlertid enkelte betingelser, så en eventuell bruk må avklares med henne på forhånd. (Se vedlegg)
3    Inndeling – Tidsmessig eller temamessig?
Det er enighet om at styret og redaktøren bør stilles fritt til å velge framstillingsform, enten tidsmessig, temamessig eller en kombinasjon av disse. Men uansett hvilken inndeling som velges, bør det komme tydelig fram hvordan endringene innenfor de ulike samfunnsområdene har påvirket og skapt det samfunnet vi ser i dag.
Arbeidsgruppa anbefaler at historien bør framstilles til og med sammenslåinga mellom Inderøy og Mosvik kommuner.
4    Arbeidsmåter og forfattere
Arbeidsgruppa registrerer at interessen for lokalhistorie og slektshistorie er meget stor, og den lokalhistoriske kompetansen har aldri vært større i vårt lokalsamfunn enn nå. Dette er ressurser som neppe er godt nok utnytta.
Mye stoff er allerede innsamlet gjennom arbeidet  med «Heim og folk» og «Bygdebok for Mosvik», noe som vil gi et godt grunnlag for å skrive om samfunnsmessige endringer.
I tillegg vil også arkivmaterialet etter den forrige Inderøyboka være relevant. Andre kilder vil være årbøker, jubileumsberetninger og ulike typer arkivmateriale fra kommunearkiv, statsarkiv og arkiver i privat eie. Mye informasjon finnes også i aviser og på nett.
Det må inngås avtaler med utvalgte lokale forfattere av materialet som skal skrives. Det er viktig å understreke at hoveddelen av arbeidet vil måtte baseres på et frivillig skrivekorps.
Styret for bygdeboka må i tillegg ha mulighet for kjøp av artikler eller leie inn fagpersoner som kan skrive deler av boka der de finner dette faglig nødvendig. For dette må det stilles midler til forventet honorar.
En fagutdannet redaktør bør ansettes i minimum 50 % stilling. Det kan være mest hensiktsmessig at redaktøren har helstilling i oppstartsfasen, og at stillingsprosenten reduseres etter hvert som arbeidet kommer i gang. Redaktøren må sikres en egen kontorplass med nett-tilgang. Det må også sikres vederlagsfri tilgang til grunnlagsmateriale som jubileums- og årsmeldinger fra lag, organisasjoner og bedrifter.
Diverse forutsetninger:
Det økonomiske fundamentet må sikres gjennom et kommunalt fond til formålet som sikrer at hele bokplanen kan utgis.
Fra arbeidsgruppas synspunkt hadde det vært ønskelig at kommunen hadde hatt arbeidsgiveransvar for redaktøren.
Historielagene oppnevner 4 medlemmer og Inderøy kommune 1 medlem i et styre for utgivelse, redaktøren som tilsettes arbeider under dette styret.
4.1    Språk
Arbeidsgruppa ser det ikke som sin oppgave å vurdere hvilket målføre det nye bokverket skal ha, ett bestemt eller en blanding.  
5    Økonomi
Budsjett for Bygdebok allmenndel, utgangspunkt 6 bøker.
Lønnsinnplassering aktuelle redaktører til bygdeboka.
Stillingsgrupper    Minstelønn – 1.5.2011
0 år    4 år    8 år    10 år    16 år
Adjunkt (m/tilleggsutdanning)    384 900    396 500    409 800    426 000    470 000
Lektor    402 700    410 100    424 600    451 700    503 600
Lektor (m/tilleggsutdanning)    416 800    423 200    439 700    466 900    527 000

I det videre budsjettet tar vi utgangspunkt i lektor i 60 % stilling


Pensjonsutgifter avhenger av hvilken tilsettingsform og organisasjons form som blir valgt

En rekke forhold vil påvirke utgiftene med ei bygdebokutgivelse, men lønn/honorar til fagpersoner, forfattere og redaktør dominerer som oftest. Disse lønnsutgiftene påvirkes sterkt av stofftilgjengeligheten, bearbeidinga av stoffet, hva slags stoff som prioriteres og detaljeringa av dette.
Bokverkets volum og opplag er en annen klar utgiftsrelatert faktor. Videre har papir-, trykkings- og innbindingskvalitet, bruk av billedstoff (med og uten farger) en betydning for kostnadene.  
Til enkelte tema må det påregnes å betale eksterne personer honorar for artikler og skriving av fagstoff.

5.1    Kvalitet
Kvalitetskravene bør være meget høye. Publikum krever ikke bare et bokverk som tar seg godt ut, som er lett å finne fram i og som holder faglige mål, men også et bokverk som er solid med hensyn til papir, trykk, bilder og innbinding.
Det vil utvilsomt være riktig å ta hensyn til disse kravene. Arbeidsgruppa har dermed forutsatt et kvalitetsmål opp mot det beste.
5.2    Opplagsmengde og salgsforventning
Arbeidsgruppa har valgt å beregne et opplag på ca 1 400 eks. av hvert bind.
Momenter som legges til grunn for vurderinga:
-    Erfaringer fra salget av «Heim og folk» og «Bygdebok for Mosvik»
-    Mange har ventet på en nyutgivelse av bygdeboka
-    Inderøy har de siste årene hatt stor ut- og innflytting
-    Inngåelse av avtaler med næringslivet i Inderøy om forhåndsbestilling av bøker
-    Innkjøp av klassesett til skoleelevene
-    De totale kostnadene ser ut til å kunne holdes innen rimelige grenser

Forskjellen i trykkings- og innbindingskostnad mellom 1 000 og 1 500 eks er ikke større enn at arbeidsgruppa forutsetter en opplagsmengde på 1 400 i sine kostnadsberegninger.
Basert på erfaringer fra «Heim og folk» er trykkings- og innbindingskostnadene beregnet til 400 000 kr for hvert  bind  pr 2011.
5.3    Tilskudd og salgsinntekter
Tidligere var det ikke uvanlig at store deler av kostnadene med bygdebokutgivelser ble finansiert ved gaver eller tilskudd fra ulike hold. Fordi slike beløp i dag vil bli små i forhold til samla utgifter, har arbeidsgruppa sett bort fra tilskudd. Skulle likevel noen slike komme vil det virke positivt.
Når det gjelder salgspotensiale anbefales det:
•    Forhåndsbestilling på samme måte som for «Heim og folk».
•    Inngå avtaler med bedrifter om kjøp av bøker som firmagaver.
•    Inngå avtaler om kjøp av klassesett til bruk for elevene i kommunen.

Det anbefales generelt å bygge på erfaringene som har blitt gjort under arbeidet med «Heim og folk» og «Bygdebok for Mosvik».
•    Vi går ut fra at salgsinntektene dekker trykkeutgifter, større inndekning kan vi ikke legge oss på, dvs ca 400 000 kr per bok.
•    Skal vi kunne gå videre med prosjektet må 1756 Inderøy bidra med 60 % lønnsandel til en faghistoriker med hovedfag som grunnlag. Intensjonen er at vedkommende kan komme i arbeid fra 1. august 2012.
•    I tillegg må kommunen bidra med kontorhold og kostnader til "daglig drift" av stillingen.
Vi ser for oss at dette vil være et prosjekt på 4-5 år,  avhengig av om Mosvik historielag ønsker å delta i arbeidet.
Det er to forhold som må avklares:
1.    Lønnsmidler til 60 % faghistoriker i 4- 5 år. Dette vil utgjøre 2 - 2.5  mill. kroner.
2.    Om kommunen holder kontorplass med utstyr og andre driftsutgifter til denne personen/stillingen.

En ser for seg to alternativ:
1.    At det bevilges kr. 250 000 på budsjettet 2012, og kr. 500 000 i resten av økonomiperioden.
2.    At det avsettes et ”Bygdebokfond” på kr. 2,8 mill, som kan benyttes ved behov.
Begge disse alternativene forutsetter kommunalt kontorhold i tillegg.
6    Skal Mosvik med?    
Mosvik historielag har gitt ut flere lokalhistoriske bøker, årbøker og jubileumsskrifter som også tar opp allmennhistoriske temaer.
Som følge av kommunesammenslåingen har Mosvik et åpent utgangspunkt til også å bli med i den nye Inderøyboka. Beslutningen tas etter at innstillingen er klar i mars 2012.

For arbeidsgruppa er det sentralt å få fram at det nye bokverket må være en allmennhistorisk framstilling for hele Inderøy kommune og at det er veldig ønskelig at Mosvik blir med i dette arbeidet, ikke minst i forhold til kulturbyggende hensyn.
7    Tidsaspekt og stoffvolum
Arbeidsgruppa anslår at første bok kan gis ut 1.5 år etter at finansieringen er klar, slik at det tidligste tidspunktet for utgivelse av det første bindet blir før jul i 2013.
Deretter er det ønskelig at det gis ut 1 bok pr år. Arbeidsgruppa mener det er realistisk å anta at den allmenne delen vil bestå av 4-6 bøker, med 400 sider pr bok. Det bør velges samme format som i «Heim og folk».
Etter arbeidsgruppas oppfatning må det nye bokverkets volum fastsettes eller begrenses oppad før arbeidet settes i gang. Det må dermed være en streng prioritering når det gjelder hva slags stoff som skal vektlegges, både i tid og av art.
Underveis må det være en overordnet styring med arbeidet slik at framdriftsplaner og økonomirammer følges.
8    Andre organisatoriske forhold
Historielagene og Inderøy kommune oppnevner tilsammen 5 medlemmer til Styre for bygdebok for Inderøy – allmenn del:  Mosvik historielag oppnevner 1 medlem, Inderøy museums- og historielag oppnevner 3 medlemmer og Inderøy kommune oppnevner 1 medlem.
Dette styret innstiller, og kommunen ansetter, en redaktør til å lede det daglige arbeidet med bokutgivelsen. Redaktøren som tilsettes er ansvarlig overfor styret.
Styret har ansvar for økonomien, og står for salg av bøkene. Styret er også behjelpelig med å støtte redaktøren med et skrivekorps.
Styret er ansvarlig for at bokutgivelsen skjer i forhold til de økonomiske rammer som blir stilt til rådighet.

9    Konklusjon  
•    Arbeidsgruppa foreslår følgende som mål for bygdebokarbeidet:  Bygdeboka skal gi ei breiest mulig framstilling av Inderøy og Mosviks samfunns- og kulturhistorie og innbyggernes levevilkår og bustadstilhørighet. Det skal legges særlig vekt på god leselighet og gode illustrasjoner.
•    Med sammenslåingen av Inderøy og Mosvik vil ei ny bygdebok være sentral som kulturbyggende og samlende faktor. Når kulturen skal bygges i den nye kommunen, er det viktig å kjenne til historien for hele kommunen.
•    Det er snart en mannsalder siden dannelsen av gamle Inderøy og Mosvik kommuner. Inderøy gjennom sammenslåingen av Inderøy, Røra og Sandvollan i 1962, og Mosvik gjennom sammenslåingen av Framverran og Mosvik i 1968. Det er viktig å ha med seg denne historien inn i den nye kommunen, og 2012 er dermed et godt tidspunkt for å skrive en felles historisk framstilling som utgangspunkt for den nye kommunen.  
•    Ved å skrive ei ny Inderøybok skapes varige verdier, som må kunne stå seg i 40-50 år.  Det må derfor være ei bok av god kvalitet på innhold og presentasjon.
•    Det er viktig å skrive sammen kommunens historie, og at arbeidet blir kvalitetssikret slik at den nye Inderøyboka har et høyt faglig nivå og kan brukes både i skolesammenheng og som oppslagsverk.    
•    Arbeidsgruppa har drøftet ulike modeller for utgivelse av en ny allmennhistorisk del, og er blitt stående ved nyskriving som det mest realistiske. Det er enighet om at Ystad og Sakshaugs bøker må sies å være mangelfulle, både i utgangspunktet og på grunn av alder. (utgivelsesår).  Eventuelle enklere løsninger med utgivelse av f.eks faksimileutgaver og appendiks kan derfor ikke tilrådes.
•    I den grad materiale fra «Inderøyboka – Den ålmenne delen» av Ystad og Sakshaug skal brukes i det nye bokverket, må det utformes klare avtaler med Vigdis Ystad og Helge Løge som har rettighetene til bøkene.
•    Mosvik historielag oppnevner 1 medlem, Inderøy museum- og historielag oppnevner 3 medlemmer og Inderøy kommune oppnevner 1 medlem til Styre for bygdebok for Inderøy – allmenn del. Dette styret innstiller, og kommunen ansetter, en redaktør til å drive det daglige arbeidet med bokutgivelsen. Styret står for salg av bøkene.
•    Styret er behjelpelig med å støtte redaktøren med et skrivekorps
•    Redaktøren er ansvarlig overfor styret
•    Styret er ansvarlig for at bokutgivelsen skjer i forhold til de økonomiske rammer som blir stilt til rådighet.
•    Arbeidsgruppas konklusjon med hensyn til økonomi er:
1756 Inderøy må bidra for at vi skal kunne utgi et bokverk som kan være pålitelig historisk fram til i dag. Dette verket vil måtte bestå uten supplering i lang tid framover, og være dekkende for mange felt av allmenn interesse. Uten et kommunalt engasjement er det ikke formålstjenlig å arbeide videre med prosjektet.
10    Tilråding

•    Arbeidsgruppa tilrår overfor Mosvik og Inderøy museums- og historielag at det arbeides mot Inderøy kommune med sikte på at det blir utgitt ny Bygdebok, allmenn del for hele Inderøy kommune i samsvar med denne utredninga.
•    Det er ei forutsetning for videre arbeid at Inderøy kommune stiller forutsigbare økonomiske rammer for dette arbeidet (se vedlagte budsjett), slik at det frivillige arbeidet som skal gjøres ikke må rettes mot usikker økonomi. Dette sikres best gjennom at det opprettes et fond til prosjektet, eller at Inderøy kommune står som arbeidsgiver for redaktøren for bokverket.
•    Eierforholdet til bokverket må ligge hos museums og historielagene eller hos Inderøy kommune. Vi tilrår at dette blir museums- og historielagene.
•    Bokverket må framskrives i tid slik at kommunesammenslåinga 1. januar 2012 blir med.

Inderøy 18.02.2012


Otte Vatn
leder av plannemnda


Ole Tronstad                                Liv Skogset Værdal

Inger Marie Gran                            Anders Haugum

Fra Mosvik historielag
Jorid Klette Berg



Vedlegg:
Inderøy museums- og historielag
Plannemnd for ny bygdebok
v/Otte Vatn
Liavegen 6
7670 Inderøy

Vigdis Åse Ystad
Thomas Heftyes gt 56B
0267 Oslo

Forespørsel om bygdebok for Inderøy
Inderøy museums- og historielag har nedsatt ei nemd som skal se på utgivelse av ny bygdebok for Inderøy, allmenn del.
Vi er kjent med at du forvalter de rettigheter som måtte ligge i forhold til Andreas Ystad sine bygdebøker for Inderøy, "Den ålmenne delen" fra 1973 og 74. Vi ser at utgiver var Inderøy kommune, men vi har ikke den inngåtte avtalen, den er nok arkivert i Trondheim
I vårt mandat ligger å avklare: "Forholdet til den eksisterende allmenne delen (A. Ystad). Skal det lages et bokverk ved siden av, eller skal det nye fortsette etter Ystads utgave."
Vi ber derfor om ei tilbakemelding fra deg om hvordan du, på familiens vegne, stiller deg til at vi får benytte de utgaver som finnes, med noen omredigeringer av stoff, i vårt eventuelle framtidige utgivelser.
Vi ser for oss at har stor bruk for disse verkene i ei eventuell framtidig utgivelse, stofftilgangen er verdifull for det som måtte komme av nye utgivelser.
Det er mulig at de bøker som kommer vil dekke også Mosvik kommune, de blir endel av nye Inderøy fra 1.januar 2012.
Vi vil påse at det stoffet vi bruker fra A. Ystad sitt verk blir behørig markert i forhold til kilden til stoffet.
Når vi ber om tillatelse, og forståelse, for å omredigere stoffet, har dette med at vi vil stå friere i forhold til tematisering eller tidslinje i et nytt bokverk.
Vi nevner kort at vi har innhentet tillatelse fra familien etter Ingvald Sakshaug til å bruke stoffet fritt.
Vi ber om snarlig tilbakemelding på dine synspunkt på bruk av A. Ystad sine bokverk for "Den ålmenne delen".
Med vennlig hilsen
Otte Vatn
leder for plannemnd ny bygdebok














Vigdis Åse Ystad
Thomas Heftyes gt 56B
0267 Oslo
Mer om bygdebok for Inderøy
Jeg takker for meget positivt svar på vår henvendelse om bruk av Andreas Ystad sitt bokverk Bygdebok for Inderøy, ålmenn del.
Plannemnda for ny bygdebok skal arbeide ut ei innstilling til årsmøtet i Inderøy museums- og historielag sitt årsmøte i mars 2012. Vedtak om det videre arbeidet skal fattes da. Det ligger i vårt mandat å utrede bruken av eksisterende verk.
Vi hadde møte i nemnda i går kveld. Brevet fra deg ble positivt mottatt, og vi så litt på hvordan det eventuelle framtidige arbeidet kan ivareta dine og dine slektninger sine interesser på en smidig måte. Vi ser for oss at vi kommer fram til visse "kjøreregler" i arbeidet, og ser gjerne at vi har en skisse klar i vår innstilling i mars 2012.
Vi tillater å komme med noen forslag til regler.
•    Tekstene som blir brukt i den nye Bygdebok for Inderøy (med Mosvik) som er tatt fra Andreas Ystad sitt verk:
•    skrives på nynorsk etter gjeldende rettskrivingsnorm, disse tekstene godkjennes av Andreas Ystad sine arvinger.
•    alle disse tekstene gis engen type fonter, eks Arial, det går tydelig fram at dette er hentet fra Andreas Ystad sitt verk. Dette omtales i alle bøkene som utgis der det inngår tekster fra verket.
•    er valgt ut av den framtidige redaktøren av den nye bygdeboka.

Du skriver: "--, er at jeg da først får manuskriptet til den nye bokutgaven til gjennomsyn og godkjenning."
Vi antok at dette gjelder det som tas fra Andreas Ystad sitt verk, og at det ikke gjelder det som er skrevet av andre i ettertid.
Vi antar også at brevet ditt betyr at denne bruken av Andreas Ystad sitt verk er vederlagsfritt.
Vi imøteser et konstruktivt samarbeid med et mål om at vi kan dokumentere Nye Inderøy si historie fram til i dag, og at vi kan gi de gamle bygdebøkene nytt liv gjennom å innarbeide disse i et framtidig bokverk.
Når vi har fått avklart betingelsene for bruken av stoffet, håper vi at vi kan arrangere et møte så vi får skrevet en avtale for det videre arbeidet.
Med vennlig hilsen
Otte Vatn















Sist oppdatert (onsdag 22. februar 2012 16:44)